Hvem kan logopeden hjelpe?

Som logoped arbeider jeg med mennesker i alle aldre, fra 0 - 100 år. Nedenfor har jeg skrevet litt om ulike aldre og hva jeg kan bidra med i forhold til ulike vansker. I tillegg finner du mye informasjon på siden om ulike fagfelt, hvor logopedens hjelp ikke er spesifisert i alder, men utfra vanske og behov. 

Når det gjelder barn vil jeg at foreldrene skal komme til meg, som hovedregel, men ingen regel uten unntak. 

Det er fordi jeg ønsker at foreldrene skal ha førstehånds kunnskap om deres barns vanske og hva de kan gjøre hjemme for å hjelpe barnet sitt. Det er ingen barn som blir bedre av å øve kun hos logoped så hjemmearbeid må påregnes!

Logopeden 0-100 år

Baby - småbarn 0-2 år

Logopen er en viktig støttespiller for mange små barn, til og med nyfødte. Det kan være barn som er født med ulike syndromer eller vansker som er vanskelige å diagnostisere, men som gir seg utslag som slapp muskulatur. 

Et barn som er hypoton (slapp muskulatur) i kroppen vil også være hypoton i munnmotorikken og de musklene som trengs for å amme, spise og drikke.

Logopeden har god kompetanse på oral muskulatur og kan bidra med kunnskap, erfaring og hjelpemidler slik at tunge-, leppe-, kjeve- og kinnmuskulatur styrkes.


Logopeden kan også bidra i forhold til babyer og småbarn som er hyposensitive eller hypersensitive og som dermed får vansker ifht. spising. Spisevansker kan også oppstå hvis barnet har vært intubert eller vært nødt til å ha surstoff. Mange barn vil da få en naturlig, men komplisert vegring mot at noe skal inn i munnen, eks. mat eller tannbørsten.

Småbarn 2-6 år 

I perioden 2-6 år er det en enorm utvikling, både emosjonelt, motorisk og språklig. 

Mange barn vil i perioder ha uttalevansker og her er logopeden den som kan hjelpe! Er dette noe som vil ordne seg selv eller må vi øve på enkelte lyder? Hvilken lyd er vanskelig? Er det munnmotorikken som trenger styrking eller er det bare en uvane? Er det en fonologisk vanske eller en utviklingsmessig språkvanske?

Logopeden er ekspert på språkvansker og vil gjøre ulike kartlegginger for å finne ut hvilke lyder som er vanskelige og utfra dem sette inn hensiktsmessige tiltak for å hjelpe barnet, i samarbeid med foreldre og foresatte.


Mange barn i alderen 2-6 år vil også oppleve stamming, det som tidligere ble kalt småbarnsstotring.

Stamming er rød alarm og det er viktig at barnet får hjelp så fort som mulig! 

Barn i denne alderen vil få indirekte hjelp ved at logopeden arbeider med nærpersoner og veileder dem. Det er omgivelsene som må gjøre tiltak for å minske stammingen, barnet selv kan ikke ta ansvaret for det.


Små barn kan også få stemmevansker, for eksempel heshet og stemmeknuter, og da må logoped inn for å kartlegge og hjelpe til med å finne tilbake til barnets normale stemme.

Skolebarn og ungdom 6-18 år

Skolebarn kan ha behov for logoped i flere tilfeller. Det kan være at barnet snakker med et fåtall ord, at talespråket er vanskelig å forstå eller at barnet ikke forstår kommunikasjon med andre. 


Det kan være barn og ungdommer som har vansker med taleflyt. Taleflytvansker kan være stamming eller løpsk tale, to vansker som er svært krevende for de som har det. 


Det kan være ulike former for kommunikasjonsvansker som krever bruk av ASK, Alternativ og Supplerende Kommunikasjon. I slike tilfeller er logopeden en viktig partner for å kartlegge kommunikasjonsbehovet, sette igang tiltak og dele kunnskap om hvor viktig kommunikasjon er for alle.

Unge voksne

Logopeden kan være til hjelp i forhold til ervervede skader og medfødte vansker. Det kan være uttalevansker, taleflytvansker, språk- og kommunikasjonsvansker. Mange språk-, tale- og kommunikasjonsvansker er slik at man ikke "vokser" de av seg. Vanskene følger med den generelle utviklingen, kan endre karakter, bli mindre eller større, og må tas hensyn til ettersom man blir ung voksen. 


En forholdsvis ny klientgruppe er mennesker med kjønnsdysfori/kjønnsinkogruens. Kjønnsinkongruens hos unge og voksne er en tilstand hvor du opplever uoverensstemmelse mellom kjønnsidentitet og fødselskjønn. Diagnosen kan ikke stilles før starten av puberteten. Kjønnsinkongruens kan oppstå i småbarnsalder, under eller etter puberteten og i voksen alder. 

Logopeden vil være en viktig støttespiller når klienten skal finne "sin" stemme tilpasset sin personlighet.

Voksne 

Etter hvert som vi blir voksne skjer det endringer i livene våre og noen opplever å få sykdommer eller bli utsatt for ulykker. Logopeden kan bidra til å gjøre plagene mindre og i mange tilfeller være en god rådgiver og støttespiller.


Mange voksne kvinner og menn opplever stemmeforandringer. De kan få klumpfølelse i halsen, stemmen kan bli hes, ustabil, svak og i noen tilfeller helt borte. Logopeden er ekspert på stemme og vil hjelpe med kartlegging, øvelser og veiledning for å endre årsaken til forandringene.


Nevrologiske sykdommer omfatter et vidt spekter av tilstander, mange alvorlige og til dels invalidiserende som påvirker livskvaliteten i stor grad.

Parkinson, MS (multiple sklerose), ALS er noen av de vanligste nevrologiske sykdommene som rammer voksne, men det kan nevrologiske skader kan også være følger av hjernehinnebetennelse, hjernesvulster, hjerneslag, hjerneblødninger og muskeldystrofier.

I veldig mange sykdomsforløp vil det være viktig å få logopedisk behandling tidlig; dels for å forebygge med indirekte tiltak, eller som behandling med direkte tiltak. Indirekte tiltak kan være veiledning, kosttilpasning og forberedelse til å bruke ASK (Alternativ og Supplerende Kommunikasjon). Direkte tiltak kan være stemmetrening, svelgeøvelser og lære seg å bruke kommunikasjonshjelpemiddel.


PPA (Primær Progressiv Afasi) er en demensform hvor språkvansker er de første og mest fremtredende symptomene i første fase. PPA deles i 3 undergrupper og rammer i motsetning til "vanlig" demens, ofte unge, under 65 år.


Eldre 

Dysfagi/svelgevansker er ikke en sykdom i seg selv, men et symptom på sykdommer eller tilstander som skyldes skader i muskler og nerver som styrer svelgeprosessen, noe som rammer mange eldre. 

Den generelle utviklingen fører til at mye går senere enn før, også orofaciale bevegelser som kreves når man skal snakke, spise og svelge. Dysfagi og orofaciale vansker kan vise seg ved at personen går ned i vekt, sikler, snakker utydelig, ikke klarer å svelge mat eller drikke som før og får lekasje i munnvikene, hamstrer mat i kinnene, maten sitter fast i svelget, klumpfølelse i halsen, vansker med å koordinere pust/svelging, endret pustemønster etter svelging, gurglete stemme etter svelging, spisevegring, underernæring og dehydrering.

Dysfagi deles i to hovedtyper; orofaryngeal (vanskene er i munnen og/eller i svelget) eller øsofageal (vansker i spiserøret). Man kan ha vansker med begge deler.

Dysfagi oppfyller WHOs kriterier for handikapp og er en ofte skjult, fysisk, psykisk og sosial lidelse. Ubehandlet dysfagi kan føre til aspirasjon og lungebetennelse.